Her koser Felipe seg med min første hjemmelagde fæskegratæng







På fredag tok Felipe og jeg bussen tidlig om morgenen til en liten by som ligger på kysten, Dichato. Det var meldt fint vær, og jeg lengtet etter en strand. Dichato er en by som viser de store kontrastene som finnes i Chile. Da vi gikk rundt i byen for å lete etter et sted å sove, fikk vi se mange muggluktende, små, ekle rom som ble leid ut for over 100 kroner. Vi fant til slutt et sted som var greit nok, men jeg gikk litt rundt på tå for å ikke komme bort i så mye der. Ca en km unna ligger en annen strand. For å komme dit må du gå/kjøre forbi en del vakter. Inne på området er det bygget mange store, flotte hytter. Disse er på standard med store, flotte hytter i Norge. Å se kontrastene fra det ene til det andre stedet gav meg noe dårlig smak i munnen.
Utenom dette hadde vi en veldig fin tur. Jeg fikk ligge på stranden i noen timer (som selvfølgelig førte til rød hud på deler av kroppen). Vel, det var ikke alle som var like glad i den sterke, varme solen som meg..
Og vi fikk spise god mat fra sjøen. Bildene oppenfor viser Felipe som spiser suppe med type blåskjell, og jeg spiser krabbe blandet med saus og ost.
Teksten på skiltet på nederste bildet betyr: Farlig tsunamisone.
Solbrent i november? Spesielt. Her er det snø, adventsstemning, julemusikk og svært lite som minner om sommer og strand. Jeg elsker jo denne årstiden, så blir ikke det snev av misunnelig på sommeren i Chile! Men ser ut som du koser deg der, og det håper jeg du fortsatt vil gjøre
Stor vinterklem fra Siri