Bofandas kler de smukke…

 

…de kommende sosionomene…

 

…og gutta! Jajajajaja… (latter pa spansk) 

Me gustan los dulces!

Det som alltid er farlig med a vaere nordmann og dra pa ferie til andre land er prisforskjellene. Nordmenn vil alltid synes at “utlandet” er billig… og i noen tilfeller tilnaermet gratis. Jeg har blant annet blitt tipset om at jeg burde jo investere i et hus her i Chile - et hus med badebasseng og sann - eller kjope meg en bil. Vel, sa langt noyer jeg meg med a kjore litt mer taxi, bestille litt flere pizzaer, vaske litt flere kilo klaer pa vaskeri, og kjope litt flere godterier enn vanlig. Det eneste som kanskje er dyrere for meg her i Chile, er vel SMS- og ringeprisene. Her snakker man ikke for a snakke. En vanlig telefonsamtale mellom to chilenere kan vaere omtrent slik:

- Allo!

- Allo! Hvordan gar det? Nar kommer du?

- Klokken 8

- Oki, vi snakkes, chao!

- Chao!

*Klikk*

Jeg har og funnet ut at verden er ganske urettferdig. Ikke at det var en nyhet for meg. Men den er jo faktisk ganske urettferdig! Jeg kan f. eks jobbe fire helt vanlige helger og deretter ha rad til en flybillett til Chile, mens en chilener som er student og har helgejobb vil kanskje klare a skaffe seg en flybillett til samme pris etter et ar!!!

Det er ikke fa ganger jeg har folt meg bortskjemt!!

“Lakris, hva er det?? Aesj, det verste jeg har smakt!”

Foer jeg dro til Chile, fikk jeg en pose med mye forskjellige ting fra min soete venn, Siv! (Tusen takk, snuppa. Det er fremdeles mer igjen…tihi…!) I den posen var det et Billy-blad, 2 White Extra, fruktnott (den sunne sjokoladen;)) melkesjokolade, Kvikk lunsj, lakrisstenger og en pose Hekseskudd.  Og til Anettes fornoyelse, tok jeg fram posen med Hekseskudd (??) forrige uke da vi hadde besoek av German, Nacho og Felipe. Hekseskudd, for de som ikke vet det, er sma, svarte lakriser med masse salt pa! MMmm… veldig gode for de fleste nordmenn… Men for disse tre latinamerikanske vennene vare.. vel, jeg har ikke sett en slik reaksjon pa lenge… haha…

 ”Jeg nekter a ta en til!!”

 ”Blaeh.. jeg ma spise flere - de er jo Silje sine…!”

For a vaere gode vertinner, matte vi til slutt dra frem litt chips og sjokolade og.

Brrr og prrr og saann!

Mens vi er forkjolet i kapp her nede i soer, kan dere kose dere med varsolen…

Ragnhild Elise og jeg pa vei til jobb en morgen. Flaks at luer og vanter og sann bare koster 10-15 kroner!!

Anette og Arnhild klarte a kapre et rom med OVN!!!

Silje 23 aar! :)

Da Silje (jeg) ble 23 aar, disket disse tre, sote jentene opp til fest i Casa de Gringas. Forst fikk jeg pannekaker til frokost. Og mens jeg var i Concepcion (en litt storre by en time lengre soer) med Felipe, hentet Anette, Ragnhild Elise og Arnhild stoler, bord, “julelysslange” som blinker (som Arnhild absolutt vil ha i stuen - fremdeles.. harry? Ja!), lagde kake, pyntet, og advarte naboene.

 Veldig overrasket? Eller veldig goy?

Her har jeg fatt kake og krone…

Veldig bra bursdag!! Gracias

Norgeskveld for hus nr. 6

Hus nr. 6 (som er det huset hvor vi sitter og hutrer og fryser i disse dager) er huset hvor psykologene og sosionomene ved barnebyen holder til, ogsa kalt Equipo Tecnico. Da vi, foer paaske, forberedte oss til Norgeskvelder til alle husene som barna bor i, ved a sta pa det maurfulle (!!) kjokkenet, fikk vi smaa hint om vi ikke kunne vaere saa snille a lage vafler og boller til hus nr. 6 ogsaa. Joda, det skulle vi gjoere, og dermed rigget vi opp med akkurat samme opplegg for dem som for barna. Det ble norske sanger som Kjerringa med staven og Pal sine honer, og Bukkene bruse ble gjort med stil hvor Gunnhild var troll, og tre av oss kunne krype over broen (stolen) og leke redde pa gebrokkent spansk. Hehe.. morsomt var det for bade oss og publikum - heldigvis..! Selv om det viktigste nok var at vi hadde stekt nok vafler…

Na har nettene blitt lange…

og kulden… Ja, for a si det sann, dette sover jeg med om natten: nattbukse, laaange ullsokker, genser, jakke med hette, armvarmere, teppe og dundyne!! Og jeg fryser likevel! Noen vil vel muligens kalle meg litt spro, en kald fisk, ikke normal, totalt uten blodomlop, osv… Men jeg vil heller hilse de som har vaert sa heldig at de har fatt bo med meg; ja, jeg er like mye frysepinne som foer! 

 

Jeg er sa orginal at jeg har spist akkurat dette til frokost hver eneste dag i over 2 mnd na! Og det er like godt… iallfall nesten…

Her er gass(!!)ovnen vi har utrustet huset vart med, og som vi forgifter oss selv med med jevne mellomrom! 

Og na som kulden har blitt satt inn (?), sa er det ekstra bra med godt selskap pa en café eller et annet sted med f. eks te con leche! Ma forresten nevne da, at for te, kaffe OG er sjokoladekakestykke kostet det ca 20 kr!!

Ellers er det lenge siden jeg har skrevet noe om hvordan det gar her nede, borte, … Det har begynt a bli litt travlere tider pa jobb. Noe som er bra. Vi har fatt litt flere oppgaver i forhold til sakene vare, og det er interessant a fa jobbe litt mer pa dypet. Ellers er det tid for praksisoppgaveskriving, noe som er bade interessant, men ogsa tidskrevende og utfordrende. Men det er jo tross alt derfor vi er her, for a laere og utforske! Og det er godt a bli minnet pa det innimellom!

Hasta luego! Chao!

me, me and… me!

Ting og tang i Chillán

Noen timer hver mandag, onsdag og fredag ser gatene ut som dette (og som oftest litt verre): soppel-hente-dag!

Byen hvor hundene gar tur med hverandre… seriost! Dette er fra et fotovergjengerfelt… 

Slik vaskes gulvet i Casa De Gringas 

Jeg har jo alltid onsket meg blomster, og her er en (plastikk-)rose jeg fikk, dynket med parfyme… solgt pa gaten… hehe… muchas gracias! 

Na kan dere skjonne hvorfor jeg foler meg hjemme i denne byen– > Bildet er tatt pa en av bussene (eller micro som det heter her:) vi pleier a ta  

Og dessuten finnes det et gamlehjem som heter Bergen. Det er oppkalt etter Bergen, fordi hun som startet det (moren til veilederen var, Anita) bodde i Bergen i mange ar. Koselig eller?

Over and out!

Beklager at jeg er veldig treig med email for tiden, jeg har ikke glemt dere. Er bare mye som skjer i forhold til bade jobb, skole og sosialt. Men jeg skal komme sterkere tilbake - tror jeg…

Buenos Aires 2

  

Hvem onsker seg et sett i dette moensteret? Eksklusivt fra Buenos Aires, Argentina! Det finnes smaa sko, hoye sko, stovletter, vaesker, sekker og sist men ikke minst; lommeboeker. Anna (ogsaa kjent som Arnhild) har begynt samlingen sin med en lekkersmekker liten lommebok.. ;) Og vi andre har mobbet henne litt for denne gammel-kone-stilen

 Ellers foelte jeg at uken bestod av mye mat… mmmm.. Blir sulten av aa se paa disse bildene. Eller forresten, jeg er jo alltid sulten…! Ingenting var som frokost paa denne lille sote cafeen rett ved hotellet, som het Goya! Mmm.. sulten fremdeles..